Isolerglass                                                  

Isolerglass skiller seg fra 1-lag glass ved at to glass er limt i sammen med en aluminiums ramme rundt kanten slik at glassene ligger litt fra hverandre (generelt fra 9 til 16 mm)

Vi snakker mye om hvor bra et glass isolerer. Verdiene for varmetapet kalles u-verdi (før k-verdi). Desto lavere u-verdi desto mindre er varmetapet og desto bedre isolerer glasset.

For glasset i en vinterhave er det 3 ting som er viktig:

bullet

Hvor bra isolerer glasset    

bullet

Hvor godt skjermer glasset mot sol varme   

bullet

Hvor sikkert og sterkt er glasset   

Hvilket glass skal vi velge i en vinterhave?          

Vanligvis er det en kombinasjon av flere typer glass som benyttes. Vi vil gjerne at vinterhaven skal være godt isolert og fungerer bra både om vinteren og sommeren. Dessuten ønsker vi at glasset skal være sikkert. Disse forskjellige egenskapene kan kombineres når en isolerglassrute produseres.                                                            

Historie: I starten ble glass til glassruter laget som store runde flater der hver glassrute ble skåret ut som små firkanter. Derfor ble gamle vinduer laget med små ruter. I midten av fatet ble det et såkalt «ku-øyet». Man begynte deretter å valse ut glass slik at man kunne få større flater. Glasset ble ikke helt plant som det glasset vi kjenner i dag. Deretter kom prosessen med å støpe glass på flytende bly slik at det ble helt plant (der av navnet floatglass).  Store glassverk lager i dag floatglas. Dette blir sendt rundt til alle isolerglassfabrikkene som skjærer til de nøyaktige målene for rutene og limer dem sammen til isolerglass.  

Isolerglasset kom til Norge på 50’-60’ tallet. Det ble da benyttet vanlig klart glass og avstanden (luftlaget) mellom glassene var som regel 12 mm.  Mellom isolerglasset er det vanligvis vanlig luft. I aluminiumsrammen rundt glasset er det tørrstoff som tar opp fuktigheten i luftrommet mellom glassene slik at det ikke skal bli kondens inne i ruten. En god del av glassene som ble laget i den tidlige perioden og videre utover på 70’ tallet, punkterte i løpet av noen år (5-20 år). En av årsakene var at limet som ble benyttet til å lime rutene i sammen ble dårligere etter hvert som tiden gikk. Til slutt greide det ikke å holde rutene i sammen og det sivet luft inn i ruta. Dette førte til kondens og skjolder på ruta. Fra 80’ tallet ble limet bedre og bedre. I dag er det  vanlig med 10 års garanti for glass.

3-lags isolerglass                                            

I løpet av 70’ tallet ønsket man å lage isolerruter som isolerte bedre en 2-lag vanlig isoler. Da kom 3-lag rutene som isolerer ca 30% bedre enn 2-lag. Problemet med disse rutene var tyngden. En tre-lagS rute veier 50% mer enn en 2-lags rute (et ekstra glass). Et annet problem for vindusprodusentene var at glasstykkelesen var vesentlig større (2-lag = 20mm    3-lag=36mm) derfor var det nødvendig for produsentene å forandre på konstruksjonene slik at det ble plass til en 3-lag rute i vinduet eller døra.

Trelags rutene  fungerte bra, men tyngden var et problem.. Glassprodusentene ville gjerne skape et 2-lag glass som hadde like bra u-verdi som 3-lag glass, men som var lettere. På 80’ tallet kom derfor energiglasset som er et 2-lag glass med samme u-verdi som 3-lag.

Energiglass                                                                

I dag har vi energiglass som har vesentlig bedre u-verdi enn gamle 2 og 3 lags isolerglass. Et energiglass er et vanlig glass som gjennomgår en prosess som påfører glasset et energibelegg. Litt enkelt sagt er energibelegget et tynt sølv lag som legges på ved at glasset varmes opp på nytt og får tilført visse stoffer. Energiglasset får en effekt på lik linje med en  termos som hindrer varmen fra å slippe ut. Hvis glasset settes ved siden av et gammelt 2-lag glass vil man se at fargen og refleksjonen er litt forskjellig. Energiglasset har enten en blålig eller grønnlig farge.

U-verdien = 1,1   for et energiglass med argongass som har en klaring på 16 mm mellom glassene. Dette glasset  er montert i Elgesem Vinterhave når kunden ønsker energiglass.

Kaldras  oppstår når temperaturen på vindusflaten inne i rommet er vesentlig lavere en roms temperaturen. Luften foran glasset vil da dale ned mot gulvet og vi får en kald trekk innover i rommet. Det er derfor viktig å oppnå en varm overflate på glassets innside. Desto bedre glasset isolerer desto høyre blir overflate temperaturen på innsiden av rommet.

Solbeskyttelsesglass

Det er mange forskjellige typer solbeskyttelsesglass. Det er 3 faktorer som er vesentlige:

bulletLysgjennomgang, er hvor mye lys som glasset slipper inn i rommet. Et vanlig isolerglass slipper inn 80% av lyset.
bulletSolfaktor, er hvor mye varme glasset slipper inn. Et vanlig glass slipper inn 74% av solvarmen.
bulletReflekson, er hvor speilende glasset er. Et vanlig  isolerglass reflekterer 14% av lyset.

                                         

Lysgjennomgang Solfaktor Refleksjon
2-lag isoler 80 % 74 % 14 %
2-lag solbeskyttelsesglass for vegger 66 % 33 % 14 %
2-lag solbeskyttelsesglass for tak 45 % 28 % 41 %

 

 

 

 

 

Sikkerhetsglass

Vi skiller mellom to forskjellige sikkerhetsglass.

bulletLaminert glass (flere glass som er limt sammen med en plastfolie
bulletHerdet glass (glass som er varmebehandlet, herdet)

I frontruten på biler er det et laminert glass. Hvis du får en steinsprut som fører til en sprekk, så ramler ikke ruten fra hverandre siden laminatet holder den sammen. For en den år siden benyttet man kun herdet rute i bilen og hvis man fikk en steinsprut da så ble hele ruten pulverisert (delte seg opp i små glasskår).

I lovverket står det at man skal benytte sikkerhetsglass i de tilfellene det er fare for personskade.